Bønda i fra nord

Med både Hanne og Synne over grensa til Rwanda, var det stor stemning der vi stod og ventet på flyplassen, for der skulle ingen andre enn familien Haugen lande for å tilbringe de neste ti dagene på Afrikas kontitent. Utstyrt med norske flagg i handa og et fullstappet program var vi meget klare for besøk!

Det første som møtte oss i Rwanda med unntak av at de kjører på riktig side av veien (hurra!), var ganske så mye mer velstand enn Uganda. Kigali, som er hovedstaden i dette landet, hadde mange fine hus, skyskrapere, gater uten et fnugg av søppel og trivelige folk. Dette landet har også kommet noen hakk lengre med tanke på sikkerhet og påbyr bruk av setebelte, tillater kun en passasjer på bodaboda'ene i tillegg til at disse motorsykkeltaxiene har hjelm til både sjåfør og passasjer. Med familien Haugen på slep dro vi rundt om i Kigalis vakre gater og drev i stor grad mye dank.

Men dette landet har ikke bare en solskinnshistorie å se tilbake på, og hvordan landet fungerer idag er ingen selvfølge med tanke på hva som skjedde for 18 år siden. En av dagene vi tilbrakte i Kigali dro vi nemlig på Memorial centre som forteller en tragisk historie dette landet bærer med seg. Året var 1994 da ting gikk over styr. I lange tider hadde det vært inntriger og konflikter mellom to folkeslag som bodde i Rwanda - tutsiene og hutuene. Men i 1994 ble konfliktene så store og så alvorlige at det resulterte i at over 1 million mennesker døde i tillegg til at en rekke gjenlevende satt med ille etterskader. Utallige barn var foreldreløse og mange hadde sett sine egne fedre eller mødre dø. Mange kvinner hadde blitt voldtatt, fått HIV-viruset og mistet sine ektemenn og barn. Hele landet ble snudd på hodet dette året. På 100 dager ble nesten alle tutsiene i Rwanda utryddet, og dette nesten uten at noen internasjonale oragnisasjoner, myndigheter eller FN reagerte.

Denne tragedien har satt dype spor i landet, og den dag i dag sies det at ca. en femtedel av alle Rwandere har sett eller opplevd en voldtekt og skremmende mange har også vært vitne til drap. Men det har likevel ikke satt en stopper for utvikling i landet. Denne hendelsen har vært med på å forene landet på nytt og bygge en stat som den dag i dag opplever økonomisk vekst. Besøket på memorial centre gav sterke inntrykk, men vi sitter likevel igjen med at Rwanda er et utrolig vakkert land som absolutt er verdt å ta turen til.

Tirsdag satte vi kursen mot Uganda og Kabale, noe vi gledet oss stort til. Etter å ha bodd her i fem måneder var det stor stas å vise frem det som har vært vår vanlige hverdag i den siste tiden. Vi viste dem rundt i Kabale, tok dem med til fruktmarkedet, skredder og supermarkedet. Bodaboda med ugandisk preg (uten hjelm og med to passasjerer) ble selvsagt tatt, i tillegg til at vi fikk skviset inn en lunsj med Druscilla-staben. Onsdag tok vi også en obligatorisk tur til Kabales naturskjønne og unike Lake Bunyonyi der vi nøt dagen med båttur, deilig mat og litt solslikk.

Idag var vi så heldige at vi fikk fylle en minibuss med hele Druscillakontoret for å reise ut i fielden. Der skulle vi besøke hele fem mikrofinansgrupper slik at familien Haugen på best mulig måte skulle lære om konseptet, møte mennesker, høre historier og sist men ikke minst svinge seg med i dansen med afrikanske kvinner. For det skulle ikke stå på varm velkomst da vi kom på besøk hos de ulike gruppene. Det var full sang, dans, applaus, jubel og store ord om deres takknemlighet for besøket da vi kom. Synne fikk også prøvd seg skikkelig på Rukiga da hun måtte presentere familien sin hele fem ganger. Hanne slapp billig unna med å ta bilder. Menneskene ute i gruppene satt utrolig stor pris på besøk og viste en enorm gjestfrihet. Dette er noe vi på ingen måte kan ta som en selvfølge, spesielt med tanke på at det var 9 mzunguer som kom for å se hvordan ting gikk for seg. Alt i alt ble det en herlig dag som gav sterke inntrykk på familien Haugen og mange gode øyeblikk for både oss og de ute i fielden.

Til helga setter vi kursen mot Queen Elisabeth National Park for å se på afrikanske dyr og nyte noen dager på en Safari Lodge. Dette er noe vi ser skikkelig frem til, da vi sårt trenger noen avslappingsdager etter mye reising og styr.

Til Uganda og Rwanda på familietreff - Monika Haugen roper "seff"

- Synne og Hanne