Thembo is taking over

Ok! We have been waiting for this moment when we go against the usual routine of sharing the moments in Norsk (or Thembo (our contact person) took the opportunity and wrote the blog post for us).

We were very certain that Hanna and Benedicte were traveling from Kampala to Kabale a place they hadn´t gotten even though the entire team of Act Nowers in Uganda had already been there. The excitement was high back here with us mimicking the famous dance moves to the famous Benedicte! Finally the post bus got them to the Swiss Alps of Uganda after the 8 hours ride. Without anything under expectations we were all soon laughing and bubbling our minds out, dinner wasn´t far away and it surely became Norwegian Taco and Juice, great as usual. Benedicte was up and early with us to join the other students during the physical education running from 6 am- 7 am. We took them to the office and attended devotion during where we unveiled our guest to the entire office. Then we went right on with Hanna and Benedicte to take the students in first year through their computing lessons. After which we took the girls to Drucilla school where they got to meet all the students and actually get to see what is done there. It was very interesting and the girls all got to mix up and interact.

Earlier on that afternoon we went to Kabale town and showed them around going places like the market where we bought a lot of fruits. We also did the long awaited thing, went and bought fabrics that would be used to make skirts for the girls since this they had been denied this back in Mbale after their market unfortunately burnt down twice. After getting the fabrics we took them to the tailor for measurements. Funny thing is that basing on our own experiences we advised Hanna and Benedicte to breathe in and hold their breathes since the clothes normally came back when they were slightly bigger than the measured! However we couldn't miss out on always having the black sheep in this instance, and it was Benedicte who seems to have breathed in rather deeper and the final product was a very tight skirt. This had to be re adjusted, but still was quite tight which lead to baptizing it as her "motivation skirt".

On friday, it being our study day, we did not have to get up early to go to office. Instead we stayed at home and waited for Gerald and Tembo to pick us up at 11 am to got the field, but it being the trend of African time we ended up being picked up at 1.30 pm. So we headed out to Kaharo to visit a group which was to under go training in microfinance. The training went on successfully and we summed it up with the rukiga dance from the ladies in the group. This time Benedicte couldn't ignore her happy feet as she found herself joining in the dance.

Foto: Hanna Charlotte Hanager

The drive to town was smooth and when we come home we found Håkon and Eivind who had traveled all the way from Lira. A lot of catch up that night as we watched an episode of The Pacific in which all the girls slept off! The next day saw as going to lake Bunyonyi where we took a boat ride to Bushara Island and had lunch there not forgetting the much fun that came a long. Unfortunately given the long bus rides that were looming right a head of theses lovely visitors, they decide that they had to travel back to Kampala that night so that they would connect to Mbale and Lira the next day.

Foto: Hanna Charlotte Hanager

Being hosts to lovely people had not ended yet since we got Ruben Tislevold and Magnus Sether (a good friend of Synne) traveling all the way from Kenya to Kabale to visit us. They have been working with a bible study project in Kenya for two months. Since it was a non stop journey, they were on ground the soils of Kabale at 6 am monday morning. There was not much for them to do in bed since we saw them joining us at office at about 10 am. Shortly after we took them to the school. After having a meal with them we joined the entire staff and the students at the play ground to take part in volleyball and football, which was great.

The next day surely saw us take them to our paradise Lake Bunyonyi and of course the Islands. We actually thought out loud to ourselves that at this rate we should own our own boat to cater for the tourist! The skies blessed the day by opening and the rains pouring right as we planed to get on to the boat to get back ashore. Ruben and his sick thoughts of licking Synne's feet and Ruben with his unforgettable indian accent were having the their last hours in Kabale that evening and night in Kabale eating skoleboller! Finally they had to bid us farewell on Wednesday morning. Ticking as the second hand is on a clock is how much of brief these times have been, but for the record they have been great!!

The theme in Kabale is the rhyming master - too bad my rhyming is a complete disaster

- Thembolini

Sauen Ulrik på luftetur

Som den geniale organisasjonen strømmestiftelsen er, har den flere videregående skoler den samarbeider med rundt om i Norges langstrakte land. Det var derfor da stor stemning i stua da lille Kabale og Drucilla skulle få besøk av noen representanter fra to av disse skolene. Med lærer Regine, Hanne og Karen fra Vardafjell vgs, Nora, Åsa, Anette og Kristin fra Kopervik vgs og Tommy Van Pelt fra Strømme i spissen, var det med stor stolthet vi kunne vise frem Drucillas fantastiske og givende arbeid.

Tirsdag tilbrakte vi hele dagen oppe på skolen der gjestene fikk et lite innblikk i hvordan en vanlig skoledag går for seg. Men før vanlige timer kunne starte, var det til sin rett at noe underholdning måtte finne sted. Så rike som vi nordmenn er på vår egen kultur, ble det nok en gang "jeg gikk en tur på stien" som ble den store slagern. Eller, vi vil hvertfalle gjerne tro at det ble en stor slager med tanke på at 90% av jentene på skolen gikk og sang "koko, koko" resten av dagen. Heldigvis ble underholdning noe bedre da elvene og lærerne på skolen satte igang og svingte med hoftenen i takt med de afrikanske rytmene. Også gjestene fikk muligheten til å være med i dansen, noe som viste deg å bli en ganske så morsomt syn.

Norsk kultur på skremmende høyt nivå

Onsdag fikk vi se den andre delen av Drucilla gjennom en ganske så lang og innholdsrik dag ute i fielden. Vi besøkte ikke mindre enn 5 grupper, var på 3 hjemmebesøk og fikk muligheten til å se ganske så mye sang og dans.

På hjemmebesøk til en av medlemmene i en CMMF-gruppe

Sauen Ulrik (Strømmestiftelsens maskot) skapte heidundrende liv i en av gruppene da medlemmene aldri hadde sett en kosebamse før

Litt sliten kanskje?

I tillegg til dette fikk vi også mulighet til å vise dem Kabale "by", dra en snartur til Lake Bunyounyi (som forresten betyr noe med fugl) og være med på litt undervisning om Strømmestiftelsen.

Vi setter utrolig stor pris på besøk og muligheten til å vise hva Drucilla driver med. Det er stas!

Tommy fra Strømme er jammen toppen - men det trengs litt øving i å på shake kroppen!

- Synne og Hanne

Ta ikke postkassa di for gitt!

Har du noen gang tenkt på hvor utrolig en postkasse er?

Et hvert hjem i Norge har en postkasse. Nå snakker vi ikke om de låsbare, små boksene du finner på postkontoret. Her er det snakk om de grønne, ulåste kassene du finner på alle postkassestativ langs veien. I byggefelt finner du kanskje kassa di rett på utsiden av huset, men på bygda kan den være km og mil unna deg, men praktisk plassert for postvesenet.

Du kan finne de mest utrolige ting i postkasser. Som regel er det snakk om strømregninger, menighetsbladet eller reklame fra Coop, men andre ganger kan det være noe så verdifullt som pass, førerkort, pakker fra penny-klubben og årskort til Åråsen. Dette er ting av faktisk verdi, og det fantastiske er at vi ikke tenker på hvor enkelt det er å stjele fra noens postkasse.

En annen fantastisk ting er hittegods (jada, vi nærmer oss poenget). Bager, sekker, mobiler, luer, diamantringer og penger. Det mest utrolige kan man miste, og det mest utrolige kan man også få igjen! Takket være spalter i lokalavisa (Hallo Indre), politiet eller plakater kommer det meste til rette.

Poenget er at her har Norge en bra ting gående. Heia Norge! Uten at vi tenker over det setter vi samfunnet som ei gruppe høyere enn enkeltindividet. Vi stoler på systemer, vi følger trafikkreglene, vi leverer faktisk en funnet diamantring til politiet og vi titter ikke postkassa til naboen.

Moderne kasse. Lås og greier.

Tradisjonell trekasse m/ rosemaling.

Amerikansk versjon med artig flagg å leke med.

For de med stor pågang.

Postkassa rommer mange saker - det går an å sende godis og kaker!

- Hanne og Synne

"Dette er en datamaskin"

«Dette er en dataskjerm»

«Dette er en mus»
...
«For å skru på datamaskinen trykker du på denne knappen»
Venter. Blir møtt med et spørrende blikk.
«Den knappen der» samtidig som du peker tydelig på påknappen til en av Druscillas stasjonære pc’er.
Ikke en lyd eller en reaksjon kommer fra elevene.
«Den knappen der ja» Irritasjonen bobler opp i hodet.
Forsatt lite rekasjon.
Du tar hånda til en av elevene bort til knappen og trykker på knappen.
Restene av elevene prøver så å gjøre det samme med en nølende bevegelse.

Vi har startet med datatimer for de nyeste elevene på Druscilla. De har aldri sett en data før, vet ikke hva en data er og hva den kan gjøre. De er alle like gamle som oss. Vi bruker 45 minutter på å lære dem å skru av og på datamaskinen.

Tålmodigheten blir satt på prøve.
Det er vanskelig. Veldig vanskelig. Ekstremt vanskelig..


Data har vi kunnet siden vi var små - like viktig for oss som å krabbe og gå

- Synne og Hanne

Etikk på høyt nivå

Selv om et nytt semester har begynt for lenge siden oppe på skolen, har vi av ulike grunner ikke hatt mulighet til å starte med undervisning "gøy på landet - med Synne og Hanne". Det var derfor stor spenning da vi skulle ha vår første time etter jul forleden dag - etikk og selvtillit. Hverken Synne eller Hanne har noe utdannelse, kunnskap eller forståelse innenfor faget utover det som finnes i allmennkunnskapspakken, men det er likevel disse timene vi synes er morsomt og mest givende, samtidig som de gir oss heftige utfordringer.

Temaet for denne timen var "fordommer", men siden vår Rukiga fortsatt er langt under middels dårlig, måtte kreativiteten nok en gang slå til for å aktivere jentene på en måte som underviste dem uten pratinga vår. Slue som vi er stjal vi derfor en idé fra undervisninga på Hald og hang opp store ark rundt om i rommet med ulike overskrifter. Hver overskrift representerte en gruppe i samfunnet som kvinner, menn, handicappede, prester, hvite mennesker osv. Jentene fikk så i oppgave og gå rundt å skrive det første som falt inn i hodene deres når de leste overskrifta. Utfallet skulle vise seg å bli ganske så annerledes enn om vi skulle stått for påstandene. Her er et utdrag:

"MEN"

- Men love power

- Should not enjoy sex with young girls

- They tend to be special in their families, but tend to drink alcohol only

- Men have testicles and penis

"POLITICIANS"

- They are corrupt

- Should be god fearing

"HOMOSEXUAL"

- It should be discouraged because it spread diseases like AIDS

- It is a sinfull thing because God says that sex is for men and women, not girls to girls and boys to boys

- It should be stopped

- Should be excommunicated from the society

"WHITE PEOPLE"

- Are very beautiful and usually like joking

- They show off

- Love us and love our country Uganda

- Should be smart

Det er når vi leser disse setningene og ordene vi innser hvor forskjellige meninger, verdier, bakgrunn og tanker vi har. Noen ord får oss til å trekke på smilebånda, mens andre gjør mer vondt. Vi er alle jenter i ca. samme aldersgruppe, men med to helt forskjellige liv. Alle jentene har hoppet ut av det vanlige skolesystemet ofte på grunn av mangel på penger. Noen har mistet foreldre eller har foreldre med problemer. Mange har falt litt ut av samfunnet der det er mangel på sosiale institusjoner som kan hjelpe. Selvtillit er også ofte et problem. Dette i stor kontrast til livene våre fra Norge der vi har alt vi kan peke på og får skolegang gratis..

Men det er jo nettopp disse forskjellene som gjør etikktimene så spennende og lærerrike, både for oss og for våre herlige elever.

Etikktimer gir oss masse tilbake - selv om pedagogiske evner er svake

- Synne og Hanne

Fjolls til fjells

Her om dagen fant vi ut at vi hadde lyst til å ta oss en liten gåtur. Derfor gikk vi av en eller annen grunn 1,6 mil - rett opp - til 4127 moh. Det var på høy tid med en aldri så liten utfordring, og Mount Muhavura i nabodistriktet Kisoro lokket i det fjerne. Etter en kald natt i Kisoro kasta vi oss på bodabodas og var fremme ved foten av fjellet rett etter soloppgang. Her betalte vi en klekkelig sum, fikk utdelt en guide, en vakt med våpen og en bambusstokk hver.

Bodatur i soloppgang.

Svette og slitne etter de 100 første høydemeterene. Godt å tenke på at det kun var 1800 igjen.

Hanne (hun er fargeblind på det ene øyet), guide 1, guide 2 og Synne.

Hanne pusta og pesa oppover bakken, skratta oppgitt og titta bort på guide 2 og sa: "I am so tired, don't you get tired?" Guiden så på Hanne med et steinansikt og sa "No".

Dette var jomfrufjellturen til Tembo. Say no more.

Det gikk oppover.

Vi gikk og gikk og gikk og gikk, drakk vann spiste litt kjeks og banan, sov (kun Tembo). Og etter 6 drøye timer var vi endelig på toppen! ENDELIG!

Espen Askeladd nyter utsikten over tåka fra toppen av kjeglevulkanen.

Ingen topptur uten Kvikk Lunsj. Legg merke til det norske flagget vi plantet på toppen i bakgrunnen.

Vi bråstrikka pannbånd i Ugandas nasjonalfarger. Her er vi i fin form på toppen (etter at Tembo kasta opp et par ganger).

Hardbarka nordmenn som vi er måtte vi jo teste badevannet. Som dere sikkert kan se var det en nydelig dukkert i et herlig temperert vann. Hvis dere skulle komme til å tro at ansiktsuttrykkene er anstrengte og at posituren skulle minne om en desperat kamp om å komme seg opp av vannet tar dere feil. Helt feil.

Etter enda ei kald natt i Kisoro, hvor Synne måtte bestille, hente og servere Tembo og Hanne i senga ettersom hun var den eneste med bukser.... Vi runda av turen som vanlig - med Hanne snorkende på Synnes skulder.

Veien til toppen var ikke lett - enda godt vi forbant litt fett!

- Hanne og Synne

Innbrudd Ugandan style

Det som så ut til å bli en vanlig tirdag morgen med jobb på programmet, fikk plutselig en litt annen vending enn vi hadde sett for oss da Hanne hoppet ut av dusjen. For da sekken skulle pakkes til jobb var den ikke å finne. Siden Synne er den distré personen innad i teamet, var det ganske så rart at det var Hanne som ikke fant sekken sin. Etter hvert oppdaget hun også at speilreflekskamera ikke lå på den vanlige plassen på nattbordet, og det var da hun skjønte at noe var galt.

Etter litt videre etterforskning var det ikke til å legge skjul på at konklusjonen sa at noen hadde vært å forsynt seg av Hannes eiendeler i løpet av natta. Hvordan er det ingen som vet. Hvorfor er det heller ingen som vet. Men vi er glade for at det ikke var store greiene som forsvant og at sjel og helse er i behold.

Senere på dagen falt det

seg ganske naturlig inn å avlegge et besøk på den lokale politistasjonen for å rapportere hendelsen. Det skulle vise seg å bli en lenger prosess enn vi hadde håpet på. Etter å ha fortalt historien til fire forskjellige personer, plassert nordmenn og Norge på kartet for geografikunnskapsløse politidamer og ventet ganske så mange minutter fikk Hanne møte personen som kunne gi henne en politirapport over hva som hadde hendt. Denne jobben skulle han ha intet mindre enn 60 000 USH (150 kr) for å gjøre, noe som virket noe dyrt. Vi bestemte oss derfor å returnere tomhendt hjem for også komme tilbake dagen etter med litt lokal hudfarge for å være sikker på at vi ikke fikk mzungu-pris. Det viste seg å være forgjeves for prisen var det samme, og vi så ingen annen utvei enn å punge ut. Men i og med at det ugandiske politiet ikke er av det helt effektive slaget måtte vi komme tilbake dagen etter for å motta selve rapporten. Torsdag troppet vi så opp spente på hva politistasjonen hadde fått ned på papiret av en rapport, men også dag tre måtte vi dra tomhendt tilbake. Kabale var nemlig uten strøm denne dagen, så de hadde ikke fått til å skrive rapporten. "Vennligst kom tilbake i morgen" fikk vi så fint høre i skranken. Det var derfor en ganske så irritert Hanne som dag 4 dro nok engang tilbake til politistasjonen for å hente rapporten. Etter ganske så mye venting og leting etter de riktige menneskene, fikk hun endelig mottat rapporten som for øvrig ikke stemte helt med hva sannheten sa. Det brydde hun seg ikke så mye om, for nå hadde hun tilbrakt nok tid på politistasjonen. Vi hadde ikke helt sett for oss at vi kom til å få venner blant politiet da vi reiste fra Norge, så invitasjonen om å komme å drikke te med et par menn med våpen ble pent takket nei til.

Det som ble stjålet var kamera til Hanne, en sekk, et headset, mobilladeren til Hannes norske mobil og Phoebes oppvasksåpe. Tyven var med andre ord ikke helt gjennomtenkt i henhold til hva vedkommende tok, men vi får bare håpe at tingene kommer til nytte hos de nye eierne. Vi vil nok tvilsomt se de igjen, men håper inderlig at vi slipper nok et besøk på politistasjonen for å rapportere flere innbrudd.

Innbrudd og tyver er skumle saker - trist at de ikke tok yrket som baker

- Synne og Hanne