Fascinerende!

• Bønn på bussen tidlig om morgenen før vi reiste fra Kampala til Kabale. Turen måtte selvfølgelig velsignes før avreise.
• Vi har sett mye rart blitt frakta bakpå en bodaboda, men når vi så en likkiste blei vi greit lange i trynet.
• Vårt første dobesøk på lokal do som for øvrig ikke bare var et hull i bakken, men en urinal for kvinner. Vi venta til det kom ei (stakkars) dame, som vi kasta oss over og fikk til å demonstrere hele akten. Vi har heldigvis ikke møtt henne igjen hverken før eller etter.
• Mangel på vikeplikt er rett og slett total. Skiltene er der, men bare idiotene gidder å følge anmodningen de viser; «give way».
• Huset vår kjører åpen takløsning, det er med andre ord ikke tak inni huset. Bjelkene er der, blikktaket er der, men det er fullstendig åpent og selvfølgelig veldig lytt. Det er så lytt at når man er på kjøkkenet kan man høre noen tisse på badet. Ikke akkurat en ønskesituasjon når turistmagen prøver å omstille seg til ugandisk mat.
• Musikksmak er passelig ungdommelig blant folk, og den samme sangen spilles gjerne om og om igjen. Noen av de mer voksne kara på kontoret digger alt fra Celine Dion til det vi klassifiserer som fjortismusikk.
• Etter hjemkomst fra en lang arbeidsdag putter en av våre samboere på et hårnett som minner mer om en badehette. Hvorfor? Aner ikke.
• Effektiviteten blant folk generelt i samfunnet er imponerende lav. Alt fra gåtempo som fotgjenger til lang ventetid på mat på restauranter.
• Sosialt akseptabelt å pelle seg i nesa - lite elegant.
• Biskoper, eller som Synne så fint kaller dem; prestkopper, blir opphøyet i samfunnet og får tilnavnet «my lord». Det kirkelige hirearkiet minner noe om katolisisme.
• Ingen dager uten plenty kopper te. Denne drikken ser ut til å være et must blant folk, og blir gjerne erstattet av et vanlig måltid. Matvanene til folk er derfor generelt ganske dårlige.
• Med yrende og dansende liv i kirka kan det til tider være vanskelig å unngå og slenge seg med - hvertfall for prestene som støtt og stadig kommer med interessante dansemoves.
• Meny kan man se langt etter på en restaurant. Som gjest kommer servitøren bort og spør hva vi måtte ønske å spise og drikke, uten at vi aner hva de har å tilby.
• Lokal sjokolade smaker lite godt, men vi spiser den fordet.
• Ved hvert nytt møte av en person (både kjente og ukjente) er håndhilsing viktig. Dette gjør man gjerne opptil flere ganger daglig og er også vanlig å gjøre med folk man bor med.
• Hvite klær blir faktisk hvite etter handvask i kaldt vann! Det hadde vi ikke trodd.
• Speaking of hvite: Møter man en hvit person i gata oppstår et mzungu-moment. Hudfargen danner et merkelig bånd og spørsmål som «Hva gjør du her?» og «Hvor kommer du fra?» popper alltid opp.
• Tutespetakkel når brudefølget baner vei fra kirka til festen. Brudebilen ble fulgt av 10 biler, alle stylet i samme stil.
• De aller fleste varer som er å finne er latterlig billige! Eks: våre mobiler 80 kr stk, 3 kr pr kilo med banan, 10 kr for 500 g kjøttdeig osv..
• Okser og kyr vandrer fritt i gata uten noen eiere i sikte. Pussig, men samtidig koselig på en rar måte.
• Når tunge ting skal transporteres fra et sted til et annet ser vi støtt og stadig lokalbefolkningen med dette på hodet fremfor å bære det i henda.
• Når man har trukket opp i do, må man gjerne vente opptil 5-10 minutter før man kan gjøre det igjen. Greit å vite når det er dokø.

Dette er noe av det som har fascinert oss etter at vi kom hit til Uganda. Inntrykkene er så sinnsykt mange, og snart veit hjernen rett og slett ikke hvor de skal arkiveres. Så vi putter de her på bloggen, pent og pyntelig - så kan også dere få ta en del i hva som farer gjennom hodene våre om dagen.

I Uganda møter vi mye nytt - huset vårt er irriterende lytt.

(PS! Vi er invitert på middagen til biskopen i kveld. Skummelt, men helt konge!)

-Hanne og Synne