Storslagent middagsbesøk

I motsetning til Norges relativt flate hieraki innenfor kirkeveggene, blir biskoper og prester sett på som store idoler her i samfunnet. Biskopen har tilnavnet "my Lord" og benytter en gjetestav under gudstjenester for å symbolisere seg selv som gjeteren, noe som gjør resten av oss til en flokk sauer - bææ. I tillegg er han svært ofte å se som veggpryd gjennom ulike plakater i de aller fleste hjem. Huset hans ligger symbolsk plassert på toppen av bakken med utsikt over byen.

Med dette som utgangspunkt, var vi svært spente på vårt middagsbesøk hjemme hos biskop George. Vi visste ikke helt hvordan vi skulle gripe an situasjonen ved første møte - neie, bukke, knele, håndhilse eller high-five? Men til tross alle bekymringer ble det et koselig besøk der Hanne klarte å søle ris på gulvet, og hvor fotball og såpeserier som «The Hostel» rullet på tv-skjermen i bakgrunnen.
I tillegg fikk vi for første gang smake den lokale drikken som for øvrig ser ut som tynn sjokomelk med bark og kullsyre. Smaken viste seg derimot å være noe nærmere vin, dog ikke særlig velsmakende vin. Denne drikken serveres under ulike sammenkomster og kommer i ulike varianter. Den sterkeste typen kan visstnok gjøre at du blir «high». I fremtiden vil vi nok gjøre vårt beste for å unngå denne drikken med helsen tatt i betrakning. Konklusjonen blir likevel at besøket hos biskopen ble en hyggelig aften.

Biskoper, prester og sauer i flokk - hierarkiet er ikke til å legge under lokk.

- Hanne og Synne

Fascinerende!

• Bønn på bussen tidlig om morgenen før vi reiste fra Kampala til Kabale. Turen måtte selvfølgelig velsignes før avreise.
• Vi har sett mye rart blitt frakta bakpå en bodaboda, men når vi så en likkiste blei vi greit lange i trynet.
• Vårt første dobesøk på lokal do som for øvrig ikke bare var et hull i bakken, men en urinal for kvinner. Vi venta til det kom ei (stakkars) dame, som vi kasta oss over og fikk til å demonstrere hele akten. Vi har heldigvis ikke møtt henne igjen hverken før eller etter.
• Mangel på vikeplikt er rett og slett total. Skiltene er der, men bare idiotene gidder å følge anmodningen de viser; «give way».
• Huset vår kjører åpen takløsning, det er med andre ord ikke tak inni huset. Bjelkene er der, blikktaket er der, men det er fullstendig åpent og selvfølgelig veldig lytt. Det er så lytt at når man er på kjøkkenet kan man høre noen tisse på badet. Ikke akkurat en ønskesituasjon når turistmagen prøver å omstille seg til ugandisk mat.
• Musikksmak er passelig ungdommelig blant folk, og den samme sangen spilles gjerne om og om igjen. Noen av de mer voksne kara på kontoret digger alt fra Celine Dion til det vi klassifiserer som fjortismusikk.
• Etter hjemkomst fra en lang arbeidsdag putter en av våre samboere på et hårnett som minner mer om en badehette. Hvorfor? Aner ikke.
• Effektiviteten blant folk generelt i samfunnet er imponerende lav. Alt fra gåtempo som fotgjenger til lang ventetid på mat på restauranter.
• Sosialt akseptabelt å pelle seg i nesa - lite elegant.
• Biskoper, eller som Synne så fint kaller dem; prestkopper, blir opphøyet i samfunnet og får tilnavnet «my lord». Det kirkelige hirearkiet minner noe om katolisisme.
• Ingen dager uten plenty kopper te. Denne drikken ser ut til å være et must blant folk, og blir gjerne erstattet av et vanlig måltid. Matvanene til folk er derfor generelt ganske dårlige.
• Med yrende og dansende liv i kirka kan det til tider være vanskelig å unngå og slenge seg med - hvertfall for prestene som støtt og stadig kommer med interessante dansemoves.
• Meny kan man se langt etter på en restaurant. Som gjest kommer servitøren bort og spør hva vi måtte ønske å spise og drikke, uten at vi aner hva de har å tilby.
• Lokal sjokolade smaker lite godt, men vi spiser den fordet.
• Ved hvert nytt møte av en person (både kjente og ukjente) er håndhilsing viktig. Dette gjør man gjerne opptil flere ganger daglig og er også vanlig å gjøre med folk man bor med.
• Hvite klær blir faktisk hvite etter handvask i kaldt vann! Det hadde vi ikke trodd.
• Speaking of hvite: Møter man en hvit person i gata oppstår et mzungu-moment. Hudfargen danner et merkelig bånd og spørsmål som «Hva gjør du her?» og «Hvor kommer du fra?» popper alltid opp.
• Tutespetakkel når brudefølget baner vei fra kirka til festen. Brudebilen ble fulgt av 10 biler, alle stylet i samme stil.
• De aller fleste varer som er å finne er latterlig billige! Eks: våre mobiler 80 kr stk, 3 kr pr kilo med banan, 10 kr for 500 g kjøttdeig osv..
• Okser og kyr vandrer fritt i gata uten noen eiere i sikte. Pussig, men samtidig koselig på en rar måte.
• Når tunge ting skal transporteres fra et sted til et annet ser vi støtt og stadig lokalbefolkningen med dette på hodet fremfor å bære det i henda.
• Når man har trukket opp i do, må man gjerne vente opptil 5-10 minutter før man kan gjøre det igjen. Greit å vite når det er dokø.

Dette er noe av det som har fascinert oss etter at vi kom hit til Uganda. Inntrykkene er så sinnsykt mange, og snart veit hjernen rett og slett ikke hvor de skal arkiveres. Så vi putter de her på bloggen, pent og pyntelig - så kan også dere få ta en del i hva som farer gjennom hodene våre om dagen.

I Uganda møter vi mye nytt - huset vårt er irriterende lytt.

(PS! Vi er invitert på middagen til biskopen i kveld. Skummelt, men helt konge!)

-Hanne og Synne

Endelig helg

Vår første helg i Kabale har funnet sted, kanskje ikke akkurat en actionfylt helg, men koselig var den. Den begynte på fredag med

oppdagelsesferd i Kabale sentrum der vi blant annet besøke de lokale supermarkedene (merk flertall!) og fruktmarkedet. Med mel og bananer under arma måtte vi nesten si oss fornøyde med våre pruteegenskaper på tur hjem.

På grunn av mangel på inntak av fiber, brukte vi store deler av fredagen på å bake fibebomber, les: rundstykker. Problemet var bare at strømmen gikk idet vi skulle sette inn runde nummer to i ovnen. Vi hadde også forberedt dagens middag som var i form av pizza, men måtte utsettes til lørdag grunnet mangel på strøm. Heldigvis ble resultatet meget bra, til og med rundstykkene som måtte stå på heving/godgjøring over natta ble etanes.

Lørdagen ble en rolig dag med en utflukt til Lake Bonyonyi - Afrikas nest dypeste innsjø. Et vakkert sted med store muligheter for rekreasjon og meditasjon. Balsam for øynene. Sammen med Thembo og Don tilbrakte vi noen avslappende timer ved sjøen. Kvelden ble videre brukt til filmtitting der Wall-E rullet på skjermen, mens turens første melkesjokolade ble spist med andakt. Thembo har for øvrig fridd til sjokoalden i håp om ekteskap.

Idag deltok vi på vår første gudstjeneste innenfor Ugandas landegrenser, noe som skulle vise seg å være en mersom festlig opplevelse. Med mye sang og smådans fra prestens sin side var det til tider vanskelig å holde latteren tilbake. I tillegg måtte vi grave langt ned i BH’en for å finne dagens kollekt. Men smilet forsvant fort da vi fant ut at forsamlingen forventet en presentasjon av deres nykommere, nemlig oss. Det gikk da strengt tatt smertefritt, men det hadde ikke skadet med et lite forvarsel.

I morgen starter arbeidslivet her i Uganda for fullt med gym klokken 6.00 med jentene på skolen. Vi ser frem til å begynne på ordentlig.

Helgen var deilig, men nå er den slutt - klar for ny uke med mengder av krutt.

- Synne og Hanne