Innbrudd Ugandan style

Det som så ut til å bli en vanlig tirdag morgen med jobb på programmet, fikk plutselig en litt annen vending enn vi hadde sett for oss da Hanne hoppet ut av dusjen. For da sekken skulle pakkes til jobb var den ikke å finne. Siden Synne er den distré personen innad i teamet, var det ganske så rart at det var Hanne som ikke fant sekken sin. Etter hvert oppdaget hun også at speilreflekskamera ikke lå på den vanlige plassen på nattbordet, og det var da hun skjønte at noe var galt.

Etter litt videre etterforskning var det ikke til å legge skjul på at konklusjonen sa at noen hadde vært å forsynt seg av Hannes eiendeler i løpet av natta. Hvordan er det ingen som vet. Hvorfor er det heller ingen som vet. Men vi er glade for at det ikke var store greiene som forsvant og at sjel og helse er i behold.

Senere på dagen falt det

seg ganske naturlig inn å avlegge et besøk på den lokale politistasjonen for å rapportere hendelsen. Det skulle vise seg å bli en lenger prosess enn vi hadde håpet på. Etter å ha fortalt historien til fire forskjellige personer, plassert nordmenn og Norge på kartet for geografikunnskapsløse politidamer og ventet ganske så mange minutter fikk Hanne møte personen som kunne gi henne en politirapport over hva som hadde hendt. Denne jobben skulle han ha intet mindre enn 60 000 USH (150 kr) for å gjøre, noe som virket noe dyrt. Vi bestemte oss derfor å returnere tomhendt hjem for også komme tilbake dagen etter med litt lokal hudfarge for å være sikker på at vi ikke fikk mzungu-pris. Det viste seg å være forgjeves for prisen var det samme, og vi så ingen annen utvei enn å punge ut. Men i og med at det ugandiske politiet ikke er av det helt effektive slaget måtte vi komme tilbake dagen etter for å motta selve rapporten. Torsdag troppet vi så opp spente på hva politistasjonen hadde fått ned på papiret av en rapport, men også dag tre måtte vi dra tomhendt tilbake. Kabale var nemlig uten strøm denne dagen, så de hadde ikke fått til å skrive rapporten. "Vennligst kom tilbake i morgen" fikk vi så fint høre i skranken. Det var derfor en ganske så irritert Hanne som dag 4 dro nok engang tilbake til politistasjonen for å hente rapporten. Etter ganske så mye venting og leting etter de riktige menneskene, fikk hun endelig mottat rapporten som for øvrig ikke stemte helt med hva sannheten sa. Det brydde hun seg ikke så mye om, for nå hadde hun tilbrakt nok tid på politistasjonen. Vi hadde ikke helt sett for oss at vi kom til å få venner blant politiet da vi reiste fra Norge, så invitasjonen om å komme å drikke te med et par menn med våpen ble pent takket nei til.

Det som ble stjålet var kamera til Hanne, en sekk, et headset, mobilladeren til Hannes norske mobil og Phoebes oppvasksåpe. Tyven var med andre ord ikke helt gjennomtenkt i henhold til hva vedkommende tok, men vi får bare håpe at tingene kommer til nytte hos de nye eierne. Vi vil nok tvilsomt se de igjen, men håper inderlig at vi slipper nok et besøk på politistasjonen for å rapportere flere innbrudd.

Innbrudd og tyver er skumle saker - trist at de ikke tok yrket som baker

- Synne og Hanne