Fjolls til fjells

Her om dagen fant vi ut at vi hadde lyst til å ta oss en liten gåtur. Derfor gikk vi av en eller annen grunn 1,6 mil - rett opp - til 4127 moh. Det var på høy tid med en aldri så liten utfordring, og Mount Muhavura i nabodistriktet Kisoro lokket i det fjerne. Etter en kald natt i Kisoro kasta vi oss på bodabodas og var fremme ved foten av fjellet rett etter soloppgang. Her betalte vi en klekkelig sum, fikk utdelt en guide, en vakt med våpen og en bambusstokk hver.

Bodatur i soloppgang.

Svette og slitne etter de 100 første høydemeterene. Godt å tenke på at det kun var 1800 igjen.

Hanne (hun er fargeblind på det ene øyet), guide 1, guide 2 og Synne.

Hanne pusta og pesa oppover bakken, skratta oppgitt og titta bort på guide 2 og sa: "I am so tired, don't you get tired?" Guiden så på Hanne med et steinansikt og sa "No".

Dette var jomfrufjellturen til Tembo. Say no more.

Det gikk oppover.

Vi gikk og gikk og gikk og gikk, drakk vann spiste litt kjeks og banan, sov (kun Tembo). Og etter 6 drøye timer var vi endelig på toppen! ENDELIG!

Espen Askeladd nyter utsikten over tåka fra toppen av kjeglevulkanen.

Ingen topptur uten Kvikk Lunsj. Legg merke til det norske flagget vi plantet på toppen i bakgrunnen.

Vi bråstrikka pannbånd i Ugandas nasjonalfarger. Her er vi i fin form på toppen (etter at Tembo kasta opp et par ganger).

Hardbarka nordmenn som vi er måtte vi jo teste badevannet. Som dere sikkert kan se var det en nydelig dukkert i et herlig temperert vann. Hvis dere skulle komme til å tro at ansiktsuttrykkene er anstrengte og at posituren skulle minne om en desperat kamp om å komme seg opp av vannet tar dere feil. Helt feil.

Etter enda ei kald natt i Kisoro, hvor Synne måtte bestille, hente og servere Tembo og Hanne i senga ettersom hun var den eneste med bukser.... Vi runda av turen som vanlig - med Hanne snorkende på Synnes skulder.

Veien til toppen var ikke lett - enda godt vi forbant litt fett!

- Hanne og Synne