"God bless you Synne and Hanne"

I skrivende stund nyter vi nå vår siste kveld i Kabale. Har fortsatt store vansker med å forstå at vår herlige tid her straks er over. Men for hver hadebra vi tar, blir vi bare enda mer sikker på at vi skal tilbake.

Lørdag kveld var vi så heldige å bli invitert på avskjedsmiddag til vår beste venn biskopen. I løpet av våre sju måneder her i Uganda har ikke folks syn på hans prekighet endret seg, så dette skulle bli stor stas. Phoebe ville at vi skulle slå på stortromma med våre tradisjonelle wakiga-drakter, men siden biskopen selv stilte opp i flippflopp og fleecegenser under forrige besøk, valgte vi å safe den med noe ikke fullt så pent. Ikke alle var like fornøyde med vårt valg, men vi valgte å legge det bak oss.

Middagsbesøket var av stor fornøyelse med taler fra alle mann, god mat og en egen kake til ære for Synne og Hanne. Så søte og snille som alle her er hadde de til og med slengt på en liten hilsen til oss på kaka: "God bless you Synne og Hanne. We love you". 

I god afrikansk stil fikk vi den store æren av å dele ut kaka til hele selskapet etter det første stykket ble tatt. Vi var jo ikke harde å be, da denne oppgaven gjorde det lettere å snike seg unna selve kakespisinga uten mange spørsmål. Man lærer seg å like mye rart her nede, men kakene er fortsatt et problem.

Videre stakk 11 drucillajenter innom på overraskelsesbesøk og kjørte igang full underholdning med dansing og synging så støvet letta fra teppene. Vi utnytta muligheten til å svinge oss med Kabales trommerytmer en siste gang. Det var da biskopen innså at han måtte sende teppene på rens..

I dag har vi brukt tida på å pakke siste rest av ting som skal være meg hjem. Koffertene er nå fullpakka av Drucillacraft, afrikanske skjørt og kjoler og andre småting som må være med hjem. Selv om det tar mye tid å pakke ned et helt liv i en koffert, brukte vi store deler av kvelden til en siste avskjedsmiddag med Drucillastaffet. Det ble en utrolig festlig aften med god mat, deling av førsteinntrykk, hva vi har lært av hverandre og hva vi vil savne. Dette er en utrolig herlige gjeng som kommer til å bli savnet - uten tvil.

Etter middag ble det så utvekslet avskjedsgaver. Phoebe som den søte, gamle dama hu er, gav oss en heklet duk mens vi valgte å oppgradere hennes elektroniske utstyrsfront. Fra dag en har hun vært fascinert over våre hodelykter og kalt oss for minearbeidere der vi har tuslet i mørket med en lykt på hode. Vi ønsket derfor å inkludere henne i minearbeiderfellesskapet og kjøpte en tilsvarende hodelykt til henne. Det ble tatt imot med stor jubel og glede!

I morgen setter vi oss på postbussen mot Kampala klokken 07:00 og sier offisielt hade til Kabale for denne gang. I Kampala skal vi så henge i noen dager for å ha noen formaliteter med Strømme før vi hopper på flyet hjem på onsdag.

Stappe ting ned i koffert og sekk - det er vel nå på tide å reise vekk
- Synne og Hanne