Møte med ugandisk bryllupskultur

Aaron, vår gode kollega giftet seg i helga, og vi vår så heldige å bli invitert. En opplevelse som skulle vise seg å bli interessant, klein, morsom, langdryg, fascinerende og utrolig spesiell. Heller ikke her var det mulig å blende inn og være to usynlige sjeler blant 600 gjester - hvitfargen på huden ble nok en gang satt i fokus både gjennom at vi måtte reise oss for annerkjennelse under gudstjenesten i kirka og at vi mottok en kake under bryllupsfesten.

Det hele startet på fredag med det som blir kalt for en "give-away"-sermoni. En sermoni som skal ære bruden og symbolisere at hun gis over til brudgommens familie. Dette hele skulle selvsagt gjennomføres som et skupespill. Aller først måtte brudgommens følge gå inn i parade foran brudens familie å opptre som fremmede, noe som på ingen måte ble særlig vanskelig for vår del. Skuespillet ble videre utspilt gjennom at en "go-between-mann" skulle gjenkjenne bruden blant ulike puljer av kvinner som kom på løpende bånd med harry musikk på fullt høytaleranlegg. Da bruden ble identifisert, var det hennes tur til å finne brudgommen blant gjestene. Deretter var det runddans rundt kakebordet og påfølgende taler og kakespising. Kakene smaker for øvrig særdeles lite godt.

Lørdag stod bryllupet for tur, og med Wakigastasen og nyinnkjøpte gullsko (kjøpt én time før bryllupet) var vi klare for Ugandisk bryllup. 40 minutter forsinka dro vi i full fart til kirka, en gudstjeneste som tok ca to timer og som æret ekteskapet mellom mann og kvinne. Under salmene var det også god stemning med dans i oppgangen, klapping og hoftevrikk.

Etterpå ble vi direkte transportert til bryllupsfesten der stående buffet ble møtt oss. Som vanlig stod matoke, kylling, biff, poteter, grønnsaker, posho og chapati på menyen. Videre var det underholdning av ulike slag som dansing og sang, der vi "selvsagt" ble henvist til VIP-seksjonen. Brudeparet entret også festen etter hvert med stor jubel og nok en gang harry musikk på høytaleranlegget. Denne musikken stod egentlig på under hele festen, men med noe lavere volum da toastmasteren pratet. Videre på programmet var det overrekkelse av gaver fra folk, kakespising og utgivning av kaker fra brudeparet til noen få heldige gjester. Innimellom her var det også tid for brudeparet til å skifte - bruden til en knall rød kjole og brudgommen til matchende rød skjorte. Blant gjestene var prester meget godt representert, noe som førte til innslag av bønn noget regelmessig.

Å feire byllup i Uganda er med andre ord en dyr affære med så mange gjester. Det lar seg likevel gjøre gjennom at alle bidrar med en slump med penger før bryllupet, i tillegg til at det er offringsrunder under "give-away"-sermonien, gudstjenesten og selve bryllupsfesten. Vi har også funnet ut at det er ikke vanlig å gifte flere ganger, noe som fører til at rollen som brud eller brudgom blir once in a lifetime.

Såpebobler, stas og stemning - hvitingblod gir ingen hemning

- Synne og Hanne