På nye eventyr

Livet tusler og går, og hverdagene fyker unna. Det er derfor med stor igerhet at vi legger ut på nye eventyr når helga kommer. Denne lørdagen leide vi våre kjære Bosco som taxisjåfør, og med veska full av kjeks satte Tembo og vi ut på biltur. Bilsnuten ble vendt vestover og målet var Kisoro distrikt - et distrikt kjent for fjell, gorillaer og bambusskog.

Med turistbrillene på ble bilturen en naturskjønn affære med masse vakkert å fange inn på netthinna. Øyebryna fikk seg også virkelig et løft da vi støtte på en rekke bavianer som tuslet forsiktig langs veikanten. Det var da vår kjære Tembo fikk den briljante ideen om å mate de, og med intet annet enn pringles på menyen, spanderte vi genereøst et par flak. Vår like kjære Bosco fikk den ikke fullt så briljante ideen om å løpe etter en baby-bavian, noe som endte med full spurt og vill kjøring bort fra småsinte (og veldig raske) bavianslektningene.

Da vi etter langt om lenge faktisk ankom Kisoro fant vi ut at grensa til Kongo var like rundt hjørnet, så vi stakk en svipptur bortom. Siden vi presterte å legge igjen passene våre hjemme, fikk vi ikke lov til å krysse over til Kongo, men lure som vi er sneik vi oss til med en liten tå over grensa. Med passet i hånda skal vi med stor sikkerhet besøke Kongo med hele kroppen senere.

På turen tilbake stoppet vi for å utforske bambusskogen dette vakre disktriktet hadde å by på. Våre indre pandaer fikk virkelig vist seg fra sin beste side, og vi har nå innsett et bambustre slett ikke holder en normal menneskekropp..

Med ærlighet må vi innrømme at vi på ingen måte har vært flinke til å delta på gudstjenester etter vi kom hit. Men hvor fristende er det å sitte rett opp og ned på noen harde kirkebenker i tre timer for å høre på en overgira prest snakke vakre ord om Gud og Jesus på et språk vi ikke forstår noe av? Ikke særlig.. Men i dag fikk vi oss opp av senga relativt tidlig, for denne dagen skulle vi avlegge et besøk i kirka. Det ble en gudstjeneste vi sent vil glemme.

Dagens tre timer var også langdryge på sin måte med en 50 minutter lang preke og full dansing og hopping til salmene. Men overraskelsene stod i kø da vi kom til offringsrunden. For idag skulle vi ikke bare ha en runde, ikke to heller, vi skulle jammen meg slå til med fem runder! Her var det ikke snakk om å prøve å lure seg unna. Da vi endelig hadde greid å legge alle fem offringsrundene bak oss, blei vi nok en gang satt ut når de dro en ganske motvillig geit opp midtgangen. Her skulle selvfølgelig en aldri så liten auksjon finne sted. Geita gikk tilslutt for 200 000 shillings (ca 400 kr), og der skulle de putte inn dagens sjette offringsrunde hvor folk kunne bidra med penger til vinneren av geita. Auksjonen var en sukess og vi fikk oss en god latter.

Bavianer er søte, men ikke så tamme - Bananer eller pringles? Det blir akkurat det samme.

-Hanne og Synne